Joik er samenes musikkform og kalles «luohti» eller «juoiggus».

Tekstene kalles for «dajahusat» som betyr uttrykk. Nordsamisk joik er ofte pentatont, og veldig mange av joikene består av intervallene stor sekund, stor ters og en hel oktav.

Joik er ikke bare en melodi og en musikkform, men også en kommunika sjonsform, en faktor i oppdragelsen av barn, en bekreftelse og en styrking av den joikedes identitet. I det samiske samfunn er ikke identitet først og fremst å betone ens egen individualitet, men heller å oppleve og få bekreftelse på tilhørighet i slekta og samfunnet.

Barn får sin egen joik, som kalles for dovdna. Dovdna brukes til motivasjon, styrke barnets identitet og selv bilde. Man joiker barnet om man vil ha barnet til å gjøre noe. Selv om barnet vet at hensikten med joiken akkurat da er at det skal utføre noe, klarer det ikke å vri seg unna når rosen kommer på forhånd.

Joik kan være åpenhjertig, utleverende og samtidig dobbeltbunnet. Den karakteriserer særegenhetene til den/det man joiker, den joikede. Man joiker ikke om noen eller noe, men man joiker noen eller noe. Den joikede karakteriseres gjennom melodien og ved korte, treffende utrykk, ofte i antydningsform og metaforisk. Slik kan man fortelle noe om den joikede til bare de som kjenner vedkommende godt.

Det finnes tre forskjellige hovedtyper joik; rituelle joiker, fortellende joiker og personifiserte joiker. Personifiserte joiker er personjoiker, naturjoiker, stedsjoiker og dyrejoiker. En energisk person har en joik som både rytmisk og melodisk er energisk. Man joiker de spesielle egenskapene personen, dyret, fjellet, elva, vannet, vidda etc. har. Personjoikene knytter folk sammen i et samfunn. Joik er som en venn, påstår joikere. Er man alene, kan man joike en av sine venner og få følelsen av kontakt med vedkommende. Joik brukes også til å minnes andre på, med kjærlighet, lengsel, glede eller sorg. For å forstå joiken må samenes forhold til naturen forstås.

Joiketeksten har en samisk variant av den litterære tretallsloven, den brukes ved gjentakelser, parallellisme og ved opp ramsing. Ved joiking er det alltid snakk om følelser både for joikeren og den joikede. Joikeren utleverer sine følelser i sine skildringer gjennom teksten, melodien, rytmen, tonen og tonehøyden som en enhet. Joiken fremstår således som en opplevelse. Det er et samband mellom melodien og joikens saklige innhold. Ofte er det melodien som best forteller om selve temaet, den joikede. Å joike noen/noe illustrerer det dypt personlige samene har til joik.

Hva skjer?

man tir ons tor fre lør søn
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
27
28
29
30
31