Mun barggan konseapttain gaskal duoji- ja dáidaga; gaskkal árgabeaivválaš hástalusaid ja otnáš jurdda- báhtareami; árgabeaivválaš filosofiija maid mii buohkat geavahit min duogážis ja vásáhusain.
Máŋga jagi dassái ledjen guovttemánnosaš dáiddadoaimmas Rhizome Lijiang Art Center Yunnan sajis lullioarji Kiinnas, mat leat Burma ja Tibet rádjaguovllut. Daid 48 etnalaš unnitálbmogiid gaskkas geat ellet dáppe, de deiven mun Naxi- olbmuid ja sin religiovnna Dongba.
Dongba dutkanguovddážis dutket earret eará Dongba-sárgosiid, mat leat máilmmi maŋimuš hieroglyfalaš čállinsárgosat, ja bambus peannain ožžon bagadeami noaiddis gii barggai doppe.
Dongba-kultuvrra jáhkku lea ahte luondu ja olmmoš galgá eallit ovttaráđálaččat. Dat gávdno maiddái sámi- ja inuihtta kultuvrras, ja lea juoga maid mun geahččalan čájehit čoallebuktagiiguin. Tihttelat ”I tareskogen”, ”Fallvind” ja "Over flomål” leat rašesvuođat gaskkal leahkima ja go ii leat.
Lea maid inuihtaid jáhkku ahte čoalleávnnas lea bassi. Dat lei ipmiliid bivttas, ja dasa lassin geavatlaš kajáhkka fatnasis, čáhcejeahkki ávnnasin. Dego oasseváldi dan internationála joavkkus Club Anthroposene, dutkan mun mo olbmot váikkuhit luonddu. Prošeavttas ”Waterways” lean ruovttoluotta revrepeannas, dáhkkerevrres, dego sárgunreaidu, ja gealdagasas mo mátki ain joatká.
I work with concepts in the span between craft and art; between the challenges of everyday life and the flight of thought; in the everyday philosophy we all practice based on our background and experiences
A few years ago, I was on a two-month artist residency at the Rhizome Lijiang Art Center in Yunnan Province in southwestern China, which borders Burma and Tibet. Among the 48 ethnic minorities living here, I met the Naxi people and their religion, Dongba. At the Dongba Research Center, research is being done on the Dongba characters, the world's only surviving hieroglyphic characters, and with a simple bamboo pen, I received guidance from a shaman who was employed there. In the Dongba culture, there is an attitude that nature and man should live in mutual respect. It is found in both the Sami and Inuit culture, and is something I try to express, among other things, in the intestinal skin works. Titles such as "I tareskogen", "Fallvind" and "Over flomål" play on the fragile balance between being and not being. It also lies in the Inuit's view of intestinal skin, as a sacred material. This was the gods' garment, in addition to use in the kayak as a practical, waterproof garment. As a participant in the international group Club Anthroposene, I research how humans affect nature. In the project "Waterways" I am back to the pipe pen, roof pipes, and am excited on the way forward!
Jeg arbeider med konsepter i spennet mellom håndverk og kunst; mellom hverdagens utfordringer og tankens flukt; i den hverdagsfilosofien vi alle praktiserer ut fra vår bakgrunn og erfaringer.
For noen år siden var jeg på et to måneder langt kunstneropphold på Rhizome Lijiang Art Center i Yunnan-provinsen i det sørvestre Kina, som grenser til Burma og Tibet. Blant de 48 etniske minoritetene som lever her, møtte jeg Naxifolket og deres religion Dongba.
På Dongba forskningssenter forskes det blant annet på Dongba-tegnene, verdens eneste gjenlevende hieroglyfiske skrifttegn, og med en enkel bambuspenn fikk jeg veiledning av en sjaman som var ansatt der.
I Dongba-kulturen ligger en holdning om at natur og menneske skal leve i gjensidig respekt. Det gjenfinnes både i den samiske og den inuittiske kulturen, og er noe jeg prøver å uttrykke blant annet i tarmskinnsarbeidene. Titler som ”I tareskogen”, ”Fallvind” og "Over flomål” spiller på den skjøre balansen mellom å være og ikke være.
Det ligger også i inuittenes syn på tarmskinn, som et hellig materiale. Dette var gudenes klesplagg, i tillegg til bruk i kajakken som et praktisk, vanntett plagg.
Som deltaker i den internasjonale gruppen Club Anthroposene, forsker jeg i hvordan mennesket påvirker naturen. I prosjektet ”Waterways” er jeg tilbake til rørpennen, takrør, som tegneredskap, og er spent på veien videre!