Kjære Mathis, til noen mennesker finner man ikke ord som beskriver dets liv, men det skal vi heller gjøre et forsøk på.
Vi vil heller takke deg, Mahtis S Høtta. Du dukket opp på verdens scene, som en stort symbol og trøst for oss samene, og som den største markering for verden utenfor at samene.
Vi vil takke deg, Mathis. Mathis S Hætta. Du synliggjorde joiken og samene og Masi i tiden da neddemingen truet bygda.
Vi vil takke deg, Mathis. Mathis S Hætta. Med ydmykhet jobbet du iherdig for samisk kultur og du jobbet også med stor iver for samiske kunstere.
Du jobbet også for Juoigiid Searvi og du viste alltid interesse for det som skjedde med Juoigiid Searvi. Du var også leder for Juoigiid Searvi noen år.
Vi ønsker å takke deg, Mathis. Mathis S Hætta. Du kjempet så modig for Masi og med dien poesi om at du aldri vil forlate Vakre Gyldne Masi er du nå atter kommet til gyldne Masi for å finne hvile. Du forblir i vårt minne som den joikens poesi. Joikens poesi er for oss samene den mest dyrebare poesien, og måtte ditt minne leve som poesien. Småspurvene i Masi kvitrer så hver eneste vår, og de bringer nye poesier til samenes hjem. Den som elsker samiske småbygder er som den lille småspurven som lager sitt reir og aldri gir opp sitt hjem.
Sånn var du for oss, kjære Mathis S Hætta.
Vi gjemmer deg i våre hjerter som poesi.
Hvil nå i fred. Vi ærer ditt navn.
Siste hilsen fra Juoigiid Searvi